Startside

startside kursinfo bedrift artikler varer yogasenteret rådgivning kalender linker
yoga    meditasjon    selvutvikling     helse&kosthold    english articles
 

 

artikkel

 
PEACE PILGRIM - Trinn mot indre fred - Del 1
Peace Pilgrim, January 18th, 2003
 


Peace Pilgrim (1908-1981) er navnet på en amerikansk kvinne som viet livet sitt til fred. Hennes liv var høyst usedvanlig. Hun hadde mot til å gi seg hen til å leve helt og holdent etter det hun trodde på. I 1953 startet hun en pilegrimsferd for fred. Hun bestemte seg for å gå inntil hun ble gitt husly og faste inntil hun ble gitt mat. Hun hadde ingen andre eiendeler enn de klærne hun sto og gikk i. Hun hadde ingen organisasjon bak seg og tok ikke i mot penger. Slik gikk hun på kryss og tvers over det amerikanske kontinent i 28 år inntil sin død 72 år gammel i 1981. Hun var alltid i godt humør og en levende inspirasjon for de menneskene hun møtte og som hun ofte forandret livet til ved sitt eksempel på fred og kjærlighet.

Hennes budskap var først og fremst fred på alle plan: verdensfred, fred mellom grupper, fred mellom individer og, ikke minst viktig, indre fred. Og hvordan hver enkelt kan arbeide med å skape fred på sin måte. Hun snakket med mennesker på støvete veier og på gatehjørnene og diskuterte fred i kirker, på skoler, i foreninger, og i fjernsyn og radio.

Hennes budskap er ikke nytt: "Overkom ondskap med godhet, løgn med sannhet og hat med kjærlighet." Men det spesielle er at hun praktiserte det...

Trinn mot indre fred
I mine yngre dager gjorde jeg to meget viktige oppdagelser. Jeg oppdaget for det første at det er lett å tjene penger. Og for det andre at det å tjene penger for så å bruke dem mer eller mindre dumt, er fullstendig meningsløst. Jeg visste med meg selv at dette ikke var meningen med livet mitt, men på den tiden visste jeg heller ikke hva meningen var. Det var ut fra en dyp søken etter et meningsfullt liv, og etter å ha gått en hel natt i skogen, at jeg kom fram til det som jeg nå vet er en meget viktig psykologisk terskel. Jeg følte en fullstendig villighet, uten reservasjoner, til å gi livet mitt til det å tjene og hjelpe andre. Jeg forsikrer deg, det er et punkt hvorfra det ikke finnes noen vei tilbake. Etter dette er det umulig å gå tilbake til den vanlige, selvsentrerte levemåten.

Og slik gikk jeg inn i den andre fasen av livet mitt, hvor jeg begynte å gi hva jeg kunne istedenfor å ta hva jeg kunne. Og jeg gikk inn i en ny og vidunderlig verden. Livet mitt begynte å bli meningsfullt. Jeg ble velsignet med god helse og har ikke hatt verken en eneste forkjølelse eller hodepine siden. De fleste sykdommer har psykiske årsaker. Fra det tidspunktet av visste jeg at min livsoppgave er å arbeide for fred, og det dekker hele fredsaspektet - fred mellom nasjoner, fred mellom grupper, fred mellom personer, og det viktigste av alt: indre fred. Imidlertid er det stor forskjell mellom det å være villig til å gi livet sitt, og det å virkelig gjøre det. For meg lå det 15 års forberedelse og indre søken i mellom.

I denne tiden ble jeg kjent med hva psykologene kaller ego og bevissthet. Jeg begynte å forstå at det er som om vi har to selv eller to naturer, eller to viljer med forskjellige synspunkter. Fordi disse synspunktene var så forskjellige, følte jeg i denne perioden en indre strid i meg mellom disse to selvene. Så her var det mange opp- og nedturer, med topper og dype daler. Men midt i en strid kom en herlig toppopplevelse, og for første gang visste jeg hva indre fred var. Jeg følte enhet - enhet med mine medmennesker, enhet med hele skapelsen.

Jeg har egentlig aldri følt meg adskilt siden. Jeg kunne komme tilbake til denne opplevelsen stadig oftere, og jeg kunne bli der i stadig lengre perioder og bare slippe ut av og til. Så kom en morgen da jeg visste at jeg aldri behøvde å oppleve de dype dalene mer. Jeg visste at for meg var striden over, at endelig hadde jeg lykkes i å gi livet mitt og hadde funnet indre fred. Dette er igjen et punkt uten noen vei tilbake. Du kan aldri gå tilbake til striden igjen. Striden er over fordi du nå vil gjøre det riktige, og du trenger ikke tvinges til det.
Imidlertid er ikke utviklingen forbi. Det har også skjedd stor utvikling i den tredje fasen av mitt liv, men det er som om det viktigste bildet i livets puslespill er lagt på plass og står klart og uforanderlig. Fortsatt rundt kantene passer flere brikker inn. Kanten vokser stadig, men utviklingen er harmonisk.

Det er en følelse av alltid å være omgitt av kjærlighet, fred og glede. Det virker som et beskyttende skall og det er en indre urokkelighet som hjelper deg gjennom enhver situasjon som du måtte møte. Med verdens øyne kan det se ut som om du står overfor store problemer, men de indre ressursene gjør det alltid lett å overkomme slike problemer. Der er ro, renhet og stabilitet - ikke mer strev og kav om noe som helst. Livet er fullt, og livet er godt, men livet er aldri mer overfylt. Jeg har lært en meget viktig ting: Dersom livet ditt er i harmoni med din rolle i livets mønster og du følger de lovene som styrer dette universet, da er livet ditt fullt og godt, men ikke overfylt. Er det overfylt gjør du mer enn det er riktig for deg å gjøre, mer enn det som er din oppgave utfra helheten.

Nå er det naturlig å leve for å gi istedenfor å ta. Når du konsentrerer deg om å gi, oppdager du at du ikke kan få uten å gi, og heller ikke gi uten å få, - selv de herligste ting som sunnhet, glede og indre fred. Det er en følelse av uuttømmelig energi - som aldri ser ut til å ta slutt. Den virker like uendelig som luft. Det virker som om den er direkte tilknyttet universets egen energikilde.

Nå mestrer du livet ditt. Egoet har nemlig aldri kontroll. Egoet er kontrollert av ønsker om bekvemmelighet og velvære for kroppen, av sinnets krav og av følelsesutbrudd. Men den høyere naturen kontrollerer kroppen, sinnet og følelsene. Jeg kan si til kroppen min: "Legg deg ned på dette sement- gulvet og sov", og den adlyder. Jeg kan si til sinnet mitt: "Kutt ut alt annet og konsentrer deg om denne oppgaven", og det adlyder. Jeg kan si til følelsene mine: "Vær rolige på tross av denne forferdelige situasjonen", og de blir stille. Det er en annerledes måte å leve på. Filosofen Thoreau skrev: "Dersom en mann ikke holder tritt med sitt følge, er det kanskje fordi han lytter til en annen tromme." Og nå følger du en annen tromme - den høyere natur istedenfor den lavere.

Det var først i 1953 at jeg følte meg ledet, kallet eller motivert til å starte på min pilegrimsferd for fred i verden. Tradisjonelt er en pilegrimsferd en reise til fots, i tro og bønn, og en mulighet til å kontakte mennesker underveis.

For å få kontakt med folk, har jeg på meg en tunika der det står på forsiden "PEACE PILGRIM". Jeg føler nå at dette er navnet mitt - det understreker min oppgave i livet. På baksiden står det "25 000 MILES TIL FOTS FOR FRED". Hensikten med drakten er kun å skape kontakt. Når jeg går langs veiene og gjennom byene, tar folk hele tiden kontakt med meg, og jeg får en sjanse til å snakke med dem om fred. Jeg har gått 25 000 miles som pilegrim uten penger. Jeg eier kun det jeg har på meg og det jeg har i lommene. Jeg er ikke tilknyttet noen organisasjon. Jeg går inntil jeg blir gitt husly, og faster inntil jeg får mat, og forblir en vandrer inntil menneskeheten har lært å leve i fred. Og jeg kan med sannhet si at uten å spørre om noenting, har folk gitt meg alt jeg har hatt bruk for på min ferd, noe som viser hvor gode menneskene egentlig er.

Jeg har alltid med meg mitt fredsbudskap: Dette er veien til fred: Overkom ondskap med godhet, løgn med sannhet og hat med kjærlighet. Det er ingenting nytt i dette budskapet, utenom det å praktisere det. Å omsette budskapet til handling gjelder ikke kun for internasjonale situasjoner, men også på det personlige plan. Jeg tror at verdenssituasjonen er et speilbilde av vår egen umodenhet. Dersom vi var modne og harmoniske mennesker, ville ikke krig være et problem i det hele tatt - det ville være umulig.

Vi kan alle arbeide for fred. Vi kan arbeide der vi er, i vårt eget indre. Fordi jo mer fred vi har i vårt eget liv, jo mer kan vi reflektere dette til våre omgivelser. Jeg tror faktisk at behovet for å overleve vil tvinge oss inn i en slags verdensfred, som må understøttes av en større indre oppvåkning dersom den skal vedvare. Jeg tror vi gikk inn i en ny tid da vi oppdaget atomenergien. Det er derfor nødvendig for oss å heve oss til et høyere forståelsesnivå for å håndtere denne nye tids problemer. Så hovedsakelig er mitt mål å skape fred i oss selv som et trinn mot fred i verden.

Nå som jeg snakker om trinnene mot indre fred, fremstiller jeg det i en viss sammenheng. Det er noe vilkårlig ved antallet trinn og de kan utvides eller komprimeres. Dette er kun en måte å fremstille emnet på, men en ting er viktig: Trinnene mot indre fred må ikke tas i en bestemt rekkefølge. Det som er det første trinnet for en person, kan være det siste for en annen. Så bare ta det som du synes er lettest for deg, og etterhvert som du tar et par trinn, vil det bli lettere å ta flere. Ingen av dere trenger å gå i gang med en pilegrimsferd, og jeg prøver ikke å inspirere dere til det. Men i å finne den harmonien i livet som vi alle søker har vi mye til felles, og her kan vi dele våre erfaringer. Og jeg går ut fra at når du hører om trinnene mot indre fred, gjenkjenner du noen av dem som trinn som også du selv har tatt. Først og fremst vil jeg nevne noen av de forberedelsene som var nødvendige for meg.

Den første forberedelsen var riktig holdning til livet, nemlig slutt med å flykte fra problemene ! Stopp med å leve livet på overflaten! Det er millioner av dem som gjør det, og de finner aldri noe som egentlig er meningsfylt. Vær villig til å møte livet, og vær villig til å gå under overflaten hvor livets utfordringer og realiteter befinner seg. Det er det vi er kommet hit for å gjøre.

Det er vesentlig å ha en meningsfull holdning til de problemene som livet byr på. Dersom du bare kunne se hele bildet, dersom du bare kjente hele historien, ville du forstå at alle problemene du møter, har en mening i livet ditt og kan bidra til din indre vekst. Når du forstår dette, vil du gjenkjenne problemene som forkledde utfordringer. Dersom du ikke møter problemer, vil du kun drive gjennom livet og ikke oppnå indre vekst. Vi vokser når vi løser problemer ut fra det høyeste lys. Felles problemer krever å bli løst av oss i felleskap, og ingen finner indre fred som unngår å gjøre sin del for å løse felles problemer som global nedrustning og verdensfred. Så la oss alltid tenke på disse problemene sammen, snakke om dem sammen, og i fellesskap arbeide for å finne løsninger på dem. Den andre forberedelsen er å bringe våre liv i harmoni med lovene som styrer universet. Det er ikke kun verden og vesenene i den som er skapt, men også lovene som styrer dem.

Disse lovene styrer både vår fysiske og psykiske adferd. I den grad vi klarer å leve i harmoni med disse lovene, vil våre liv være harmoniske. I den grad vi bryter lovene, skaper vi vanskeligheter for oss selv ved vår ulydighet. Vi er våre egne verste fiender. Er vi i disharmoni på grunn av uvitenhet, opplever vi en viss lidelse. Men dersom vi vet bedre og likevel ikke er i harmoni, er lidelsen større. Jeg vet at disse lovene er godt kjent og at folk tror på dem, slik at det eneste som gjenstår er at de etterleves.

Dermed ble jeg travelt engasjert i det interessante prosjektet å leve ut alt det jeg syntes var godt og som jeg trodde på. Jeg forvirret ikke meg selv ved å gjøre alt på en gang. I stedet stoppet jeg å gjøre ting jeg visste jeg ikke burde gjøre. Jeg gjorde alltid kort prosess. Det er nemlig den letteste måten. Og dersom jeg gjorde noe jeg visste jeg burde gjøre, engasjerte jeg meg i det. Det tok en god stund for måten jeg levde på å innhente det jeg trodde på. Men nå lever jeg i tråd med det jeg tror på. Ellers ville det være totalt meningsløst. Etterhvert som jeg levde etter det høyeste lys jeg hadde, oppdaget jeg at et annet lys også ble tilgjengelig, og at jeg ble i stand til å motta mer lys etterhvert som jeg levde etter det lyset jeg hadde.

Disse lovene er de samme for alle, og dette er emner vi kan studere og snakke sammen om. Men det er også en tredje forberedelse, som er knyttet til det faktum at hvert menneskes liv er unikt fordi hver enkelt av oss har en spesiell rolle i livets mønster. Dersom du ikke vet klart hvor du passer inn, foreslår jeg at du søker det i mottakelig stillhet. Jeg pleide å søke naturens skjønnhet, mottakelig og stille, og herlige innsikter kom til meg. Du begynner å gjøre din del i livets mønster ved å gjøre alt det gode som du føler deg motivert til, selv om det kun er småting til å begynne med. Gi disse tingene prioritet i livet ditt fremfor alle overfladiske ting som vanligvis roter til folks liv.

Det finnes de som vet, men som ikke handler. Dette er veldig trist. Jeg husker en gang jeg gikk langs veien da en fin bil stoppet og en mann sa til meg:
"Hvor vidunderlig at du følger ditt kall!"
Jeg svarte:
"Jeg synes absolutt alle skulle gjøre det som føles riktig å gjøre".
Så fortalte han meg hva han følte seg motivert til, og det var en god sak som trengte å bli utført. Jeg ble ganske entusiastisk og tok det for gitt at han var igang med det.
Jeg sa:
"Det er praktfullt, hvordan går det ?"
Og han svarte:
"Nei, jeg gjør det ikke, det er jo ikke penger i slikt arbeid."
Og jeg glemmer ikke hvor desperat ulykkelig den mannen var. Men du skjønner at i vår materialistiske tid har vi virkelig falske kriterier for å vurdere suksess. Vi måler det i kroner og øre og i materielle ting. Men glede og indre fred ligger ikke i den retningen. Dersom du vet dette og ikke handler, er du en meget ulykkelig person.

Det er også en fjerde forberedelse, og det er forenklingen av livet for å bringe harmoni mellom indre og ytre velvære, psykolgisk og materielt velvære. Det var veldig lett for meg. Kort etter at jeg bestemte meg for å gi livet mitt til å hjelpe og tjene, kunne jeg ikke akseptere mer enn jeg trengte, mens andre i verden hadde mindre enn de trengte. Dette motiverte meg til å bringe livet mitt ned på nivå med hva jeg trenger. Jeg trodde det ville bli vanskelig. Jeg trodde det ville by på store utfordringer, men jeg tok feil. Nå som jeg kun eier det jeg har på meg og det jeg har i lommene, føler jeg meg ikke fratatt noen ting. For meg er det jeg har lyst på og det jeg trenger akkurat det samme, og du kan ikke gi meg noe jeg ikke trenger.

Jeg oppdaget den store sannheten at unødige eiendeler kun er unødige byrder. Nå mener jeg ikke at vi alle trenger det samme. Du trenger kanskje mye mer enn jeg. Om du for eksempel har familie, trenger du stabilitet og et senter for barna dine. Men jeg mener at alt utover det du trenger - og det kan også gjelde annet enn det fysiske - alt utover det nødvendige blir som regel en byrde.

Det er stor frihet i enkelhet i livet, og etter at jeg begynte å oppleve dette, fant jeg virkelig harmoni mellom mitt indre og ytre velvære. Det kan imidlertid sies ganske mye om denne form for harmoni, ikke bare i livet til den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Dette er fordi vår verden er så totalt ute av balanse, så dominert av materialisme, at når vi oppdager f.eks. atomenergi, er vi i stand til å anvende den til bomber for å drepe andre mennesker. Dette er fordi vårt indre velvære ligger så langt etter vårt ytre velvære. Fruktbar forskning i framtiden ligger på det indre plan, i det psykologiske, slik at vi kan bringe disse to i balanse, slik at vi vet hvordan vi skal bruke det ytre velvære som vi allerede har, mer fornuftig.

Så oppdaget jeg at det var noen renselsesprosesser som var nødvendige for meg. Den første er rensingen av kroppen. Dette har å gjøre med dine levevaner. Spiser du fornuftig, - spiser du for å leve ? Jeg kjenner faktisk folk som lever for å spise. Og vet du når du skal stoppe å spise ? Det er meget viktig å vite. Har du gode sovevaner ? Jeg prøver å legge meg tidlig og få rikelig med søvn. Får du nok frisk luft, sol, fysisk aktivitet og kontakt med naturen ? Man skulle tro dette var det første området hvor de fleste ville begynne å gjøre en innsats. Men praktisk erfaring viser at dette ofte er det siste, fordi det kan bety å måtte kvitte seg med noen av våre dårlige vaner, og det er ingenting vi holder mer hardnakket fast i.

Den andre renselsen kan ikke understrekes nok fordi det er renselsen av tankene. Dersom du visste hvor sterk virkning dine tanker kan ha ville du ikke tenke en eneste negativ tanke. De kan være en kraftig påvirkning for det gode når de er positive, og de kan også gjøre deg fysisk syk når de er negative. Jeg husker en mann som den gang jeg kjente ham var 65 år. Han hadde symptomer på noe som syntes som kronisk fysisk sykdom. Jeg snakket med ham og innså at det var en god del bitterhet i livet hans, selv om jeg ikke så det med en gang. Han hadde et godt forhold til sin kone og sine voksne barn, og han kom godt overens med folk flest. Men bitterheten var der likevel. Jeg oppdaget at han næret bitterhet mot sin forlengst avdøde far, fordi faren hadde gitt hans bror utdanning, og ikke ham. Så snart han var i stand til å slippe sin bitterhet, begynte den såkalte kroniske sykdommen å avta og var snart borte.

Om du nærer den minste bitterhet mot noen eller uvennlige tanker av noe slag, bli kvitt dem så snart som mulig. De skader ingen andre enn deg selv. Det sies at hat skader den som hater, ikke den som blir hatet. Det er ikke bare nok å gjøre og si det riktige, men du må også tenke riktig før livet ditt kan bli harmonisk. Den tredje renselsen er renselsen av begjær. Hvilke ting er det du har lyst på ? Har du lyst på nye klær, eller forlystelser, nye møbler eller en ny bil ? Du kan komme til det punkt hvor det eneste du har lyst til er å vite og gjøre din del av livets mønster. Når du egentlig tenker deg om, finnes det noe som er viktigere å ha lyst på enn det ?

Det er en renselse til, og det er renselsen av motiv. Hva er ditt motiv for hva enn du gjør ? Dersom det er ren grådighet, selvopptatthet eller selvforherligelse, vil jeg si: Ikke gjør det. Ikke gjør noe som du vil gjøre med bakgrunn i slike motiver. Men dette er ikke så lett fordi vi ofte gjør ting med nokså blandede motiver; gode og dårlige motiver er blandet sammen. Ta f.eks. en forretningsmann. Hans motiver er kanskje ikke de høyeste, men blandet med dem er motiver for å ta seg av sin familie og kanskje andre gode ting for fellesskapet. Blandede motiver !

Ditt motiv, dersom du vil finne indre fred, må være et utadvendt motiv - det må være å hjelpe. Det må være å gi - ikke å få. Jeg kjente en mann som var en dyktig arkitekt. Det var opplagt det riktige arbeidet for ham, men han utførte det med feil motiv. Hans motiv var å tjene en masse penger og være bedre enn naboene. Han arbeidet seg selv inn i en sykdom, og det var kort tid etter det jeg møtte ham. Jeg fikk ham til å gjøre små ting for å hjelpe. Jeg snakket med ham om gleden ved å gi, og jeg visste at etter at han virkelig hadde opplevd dette, kunne han aldri gå tilbake til den selvsentrerte levemåten.

Vi brevvekslet litt etter det. På det tredje året av min pilegrimsferd gikk jeg gjennom byen hans, og jeg gjenkjente ham knapt da jeg traff ham igjen. Han var en forandret mann. Men han var fortsatt arkitekt. Han var i gang med et prosjekt, og han forklarte det for meg. "Du forstår, jeg tegner det på denne måten for å få det til å passe med deres budsjett, og jeg planlegger det ut fra deres behov". Hans motiv var å hjelpe dem han tegnet for. Han var en strålende og forandret person. Hans kone fortalte meg at forretningen hans hadde vokst fordi folk kom fra alle kanter for å få tegninger tilpasset sin situasjon.

Jeg har møtt enkelte som måtte skifte jobb for å forandre livet sitt, men jeg har møtt langt flere som kun måtte forandre motivet sitt i retning av å hjelpe for å oppnå forandring.

Nå kommer vi til den siste delen, nemlig det å gi avkall på ting. Når du har gitt avkall på den første tingen, egenviljen, har du funnet indre fred. Du kan arbeide med dette ved å avstå fra å gjøre en hvilken som helst negativ ting som du måtte være motivert i retning av, men aldri undertrykk det ! Dersom du er motivert til å si eller gjøre noe ondskapsfullt, kan du alltid snu det rundt til noe godt. Du vrir bevisst den samme energien til å si eller gjøre en god ting i stedet. Det virker !

Det andre vi må gi avkall på er følelsen av adskilthet. Vi begynner å føle oss veldig adskilt fra omgivelsene og bedømmer alt ut fra hvordan det forholder seg til oss selv, som om vi var universets sentrum. Selv etter at vi vet bedre intellektuelt sett, fortsetter vi å bedømme det meste på denne måten. I virkeligheten er hver enkelt av oss som celler i hele menneskeheten. Vi er ikke adskilt fra våre medmennesker. Alt er en helhet. Fra dette perspektivet er det kun en realistisk måte å arbeide på, og det er ut fra hva som er til det beste for helheten. Så lenge du arbeider for ditt egoistiske lille selv, er du kun en celle mot alle de andre cellene, og du er helt ute av balanse. Men straks du begynner å arbeide til beste for helheten, oppdager du at du er i harmoni med alle dine medmennesker. Som du forstår, er det den lette og harmoniske måten å leve på.

Så er det en tredje ting vi må gi avkall på, nemlig all avhengighet og tilknytning. Materielle ting må bli satt i sitt rette perspektiv. De er nyttige å ha til sitt bruk, og det er derfor de er der. Men når de har gjort sin nytte, vær klar til å gi avkall på dem og kanskje gi dem videre til andre som måtte ha bruk for dem. Alt som du ikke kan gi avkall på når det har utlevd sin nytte har makt over deg, og i vår materialistiske tid blir temmelig mange av oss styrt av våre eiendeler.

Vi er ikke fri.
Det finnes en annen form for beherskelse. Du behersker ikke et annet menneske, uansett hvor nært knyttet du måtte være til det. Ingen mann eier sin kone, ingen kone eier sin mann, ingen foreldre eier sine barn. Når vi tenker vi behersker andre er det en tendens til å styre livet for dem, og ut av dette kommer en ekstremt uharmonisk situasjon. Kun når vi innser at vi ikke behersker dem, at de må leve i overensstemmelse med sin egen indre motivasjon, slutter vi å styre livet for dem, og vi oppdager at vi er i stand til å leve i harmoni med dem.

Nå den siste: å avstå fra alle negative følelser. Jeg vil kun nevne en negativ følelse som selv de mest elskverdige fortsatt opplever, og den negative følelsen er bekymring. Med bekymring mener jeg ikke foruroligelse som ville få deg til å gjøre alt i en situasjon, men bekymring som nytteløs dveling ved ting vi ikke kan forandre. La meg nevne kun en teknikk. Du bekymrer deg sjelden om situasjonen i øyeblikket, det er som regel i orden. Dersom du bekymrer deg, er det noe fra fortiden som du skulle ha glemt for lenge siden, som plager deg, eller du frykter fremtiden. Akkurat nå er det eneste øyeblikket som det er mulig å leve, og hvis du ikke lever i nuet, ender du opp med ikke å ha levd i det hele tatt. Dersom du lever i øyeblikket, er det liten grunn til bekymring. For meg er hvert øyeblikk en ny mulighet til å hjelpe.

En siste kommentar til negative følelser som hjalp meg mye en gang, og som har hjulpet andre. Ingen ytre ting - ingen fra utsiden - kan skade meg innvendig, psykisk. Jeg oppdaget at jeg bare kunne bli såret psykisk av mine egne feiltakelser. Dem har jeg nå kontroll over ved å gjøre det motsatte, ved å omgjøre dårlige handlinger til riktige handlinger. Jeg kan også kontrollere dem ved ikke å handle, som f.eks. i dagens verdenssituasjon som krever at jeg handler. Da jeg innså alt dette, følte jeg meg så fri ! Og jeg holdt opp med å såre meg selv. Nå kan andre gjøre de grusomste ting mot meg, og jeg ville føle dyp medfølelse for disse uharmoniske personene, som er mentalt syke av å gjøre onde handlinger. Jeg ville ikke skade meg selv ved å føle bitterhet eller sinne. Du har fullstendig kontroll over om du vil bli skadet psykisk, og når du selv måtte ønske det, kan du holde opp med å skade deg selv.

Dette er trinnene mot indre fred som jeg har hatt lyst å dele med deg. Det er ingenting nytt i dette. Det er universell sannhet. Jeg har kun snakket om disse tingene i mitt eget hverdagsspråk og slik jeg personlig har opplevd dem. Lovene som styrer universet, arbeider for det gode så snart vi adlyder dem, og alt som går mot disse lovene, varer ikke lenge. Det har i seg kimen til sin egen ødeleggelse. Det gode i hvert menneskes liv gjør det alltid mulig for oss å adlyde disse lovene. Vi har fri vilje i denne sammenhengen. Derfor er det opp til oss hvor snart vi vil adlyde og finne harmoni både i oss selv og i verden.

Fra et radioprogram.




Om Trinn mot indre fred

Peace Pilgrim fortsatte sin vandring til 1981, men hennes budskap lever videre.

Hun har utgitt heftet “Trinn mot indre fred” som her er gjengitt i sin helhet, artiklene:
PEACE PILGRIM - Trinn mot indre fred - Del 1
PEACE PILGRIM - Trinn mot indre fred - Del 2
PEACE PILGRIM - Trinn mot indre fred - Del 3

Heftet er til nå oversatt til 25 språk og trykket i 1,5 mill. eksemplarer.

For mer informasjon:





Friends of Peace Pilgrim

The Peace Pilgrim Website


Peace Pilgrim: Her Life and Works in Her Own Words
En 216 siders bok redigert av fem av Peace Pilgrim's venner etter hennes død, blir tilsendt gratis ved henvendelse over.

Annet materiell om Peace Pilgrim omfatter bl.a. audio- og videokassetter, bilder, postkort og et nyhetsbrev.






"Trinn mot indre fred" på norsk

Ønsker du et eller flere eksemplarer av "Trinn mot indre fred" kan dette fås gratis fra: Yogasenteret, Stavanger.

Opp til 3 hefter er gratis.
Ut over det koster det kr 20,- pr. hefte.

For betaling eller donasjoner til flere utgivelser:
Konto: 9685 10 90158



Ps. "Trinn mot indre fred", er ikke kopibeskyttet. Gjengivelse av deler eller hele teksten er tillatt.

Se også:
PEACE PILGRIM - Trinn mot indre fred - Del 2
PEACE PILGRIM - Trinn mot indre fred - Del 3
 
Tips en venn / E- mail to a friend
 
Tilbake til artikler